Ordliste for Inndalssaga
Dette er vårt hovedkompendium for Inndalssaga. Det er ikke påkrevd å pugge hele ordlista, men du bør ha lest igjennom og lært deg det mest relevante for din rolle.
Vi understreker at dette ikke er en vitenskapelig kilde til informasjon om vikingtiden, men definerer livet i vår fiksjonsverden.
A
- Alliterasjon
En type rim som også heter bokstavrim (samme konsonant forrest i ordene), og beundres stort. Den som behersker denne kunsten godt regnes som en stor taler og en sann skald. Øhm, kremt: Skjoldmøyen svingte sverdet i strid så sikkert som sju supre stridsmenn… *bukk*
- Andveg
Midt på den nordre langveggen i gildehallen står andveget; hedersplassen som er reservert drotten sjøl eller spesielt gilde gjester. Midt på den andre langsiden, rett mot andveget, er også en hedersplass reservert spesielle gjester. Ellers blir sørsiden omtalt som den ringere (mindre standsmessige) siden, så drottens nærmeste menn sitter på nordsiden.
Med unntak av spesielt respekterte, sitter kvinner vanligvis ikke til bords, men serverer drikke til mennene. Noen saler har imidlertid en tverrbenk som er reservert kvinnene. Matservering gjøres av huskarer eller spesielt gjeve treller, for eksempel en bryte. Bordet er forøvrig ikke et fast møbel, men store plater som henger på veggene og settes opp etter behov.
- Arv
Som generell regel arver sønner odelsjord, døtre løsøre (verdisaker, stoffer, dyr, treller etc), men døtre arver jord hvis det ikke finnes sønner. Ellers er arv en komplisert affære som nok kan trenge rådgivning fra en lagmann.
B
- Balder
En av æsene, med tilnavn: den bjarte (=lyse). Sønn av Odin og Frigg, og dermed en av veldig få guder hvis begge foreldre er æser. Om Balder sies det at han er rettferdig, og at han er den gjeveste blant guder. Gift med Nanna.
Balder blir drept av blinde Hod, som etter å ha blitt narret av Loke skyter en pil laget av misteltein på Balder. Nanna dør av sorg under Balders bålferd.
- Barn og oppvekst
Barn regnes som melkebarn inntil de er tre år, som barn til de er tolv og som halvmyndlinger til de er femten. Jenter blir mannbare når de fyller tolv og kan giftes bort, selv om det er vanlig å vente noen år til (se også kjønn).
I femtenårsalderen blir de slått til myndig, og regnes som voksne, juridisk sett. Selv om gutten regnes som voksen, må han etter fylte femten vise at han er dugelig for å blir regnet som en skikkelig mann. I de øvre lag av samfunnet skjer dette gjerne gjennom å dra på utferd. Andre måter er å gå i lære, bygge seg et hus eller annet karsverk. I denne perioden kalles han dreng, som betyr ung kriger eller ung mann i lære. I tjuefemårsalderen er han forhåpentligvis dugelig mann.
Barn skal knesettes av faren for å reknes til ætta og slik for eksempel få arverett. Det betyr at faren i en høytydelig seremoni viser barnet fram til guder, makter og folk, erklærer at det er hans barn, gir det navn og setter det på fanget sitt. Det forekommer at særlig fattige folk setter ut uønskede eller svakelige barn i skogen for å dø, men det er meget dårlig ansett. Slike barn blir ofte til en spesielt ekkel og farlig gjenganger som kalles utburd.
Foreldre er naturligvis glade i barna sine, men samtidig er barnedødeligheten høy, også blant mer velstående. Det er ikke å forvente at alle barn skal leve opp. Om ulykken skulle være ute, er det best å la livet gå videre og lage nye barn. Da er det verre å miste voksne barn, når man har blitt så gammel at man ikke kan få nye.
- Barselgrøt
Kalles også nornegrøt og er en (fin!) grøt som man serverer til jordmora og alle kvinner som har vært med på å hjelpe til etter at et barn har blitt født. Man kaster alltid første ausa i grua, men nevner ikke med navn hvem den er ment for. Dette er den eneste gangen man kommer i nærheten av å blote nornene. Den generelle oppfatningen er at de tre skjebnesøstrene ikke ser med blide øyne på folk som prøver å bestikke dem.
- Baug
En enkel armring av gull eller sølv som blir benyttet som betalingsmiddel eller gave.
- Benkegave
Også kalt morgengave. En gave som brudgommen gir til bruden etter bryllupsnatta deres. Omfanget av denne avtalen bestemmes før festemål inngås. Benkegaven forblir konas eiendom. Bauger (dvs. armringer) er passende benkegaver. Benk betyr seng (frittstående senger var svært sjeldne og da kun brukt av sjølfolket), og sier man om en kvinne og en mann at de satt på benken sammen, er det ikke en uskyldig affære…
- Berserk
En type kriger hvis spesielle styrke i strid er å gå inn i en ekstatisk raseritilstand hvor han ikke kjenner smerte og dermed er mindre påvirket av hugg fra fienden. Berserker er omgitt av litt mystikk; de bloter Odin (som ikke alltid er like bra) før kamp der de visstnok spiser noe som hjelper på raseriet, muligens en sopp. Berserk betyr en som bærer en bjørneskjorte, noe berserker vanligvis gjør. Bjørn er et dyr som er forbundet med høvdinger, derav forbindelsen til Odin.
Berserker respekteres, men sånn litt på avstand. Det er ikke et mål for gode foreldre at poden skal bli berserk, fordi dødeligheten er rimelig stor. Etter kampen, når raseriet gir seg, er de nemlig vanligvis mye mer skadet enn andre krigere. Det er også en opplest sannhet at berserker blir litt rare i hodet etter hvert. Man ville naturligvis aldri drømt om å gifte bort gromjenta til en berserk.
Ulvhediner er en variant av berserkene. De er enda skumlere, og lite vites om dem.
- Blodhevn
Når du dreper noen som hevn for at denne (eller en slektning av denne) har drept en av din egen ætt, kalles det blodhevn. Det er ofte kvinnene i ætta som egger til blodhevn. Om noen i ætta di har blitt drept uten at vedkommende blir hevnet, vil ætta tape ære og få skam av det.
Istedenfor å hevne drap ved selvtekt, kan man kreve bot for drapet på vanlig vis på tinget. Dette er den foretrukne (og mest konstruktive) måten å få oppreisning på. Men av og til skjer det at to ætter ryker i hop i en stor konflikt der de hauser opp hverandre og drepingen eskalerer. Det kan være svært vanskelig å få løst slike konflikter på fredelig vis. Det finnes nok også individer som ikke ønsker å løse tvisten fredelig, men mener at sann ære bare er å finne i sverdeggen.
- Blodsbror
Se edsbror.
- Blodsott
Menstruasjon kalles ofte blodsott (‘har du blodsott, kjerring?’) og gir den besottede kvinnen ofte merkelige krefter. Noen får melk til å skille seg og må derfor holde seg unna alt arbeid med mat i denne tiden. Andre blir sanndrømte. Men de fleste blir bare generelt mektigere, og kloke menn vet å gå stille i dørene under denne tiden. Blodsott forekommer vanligvis (men ikke nødvendigvis) hos alle kvinner i husholdningen samtidig. Det er en tung tid for gårdens menn.
- Blot
Et rituale eller en seremoni man utfører alene eller sammen med andre for å gjøre ære på gudene og styrke vennskapsbåndet mellom guder og mennesker. (PS! Selv om det kunne bli ofret blod under blot, har blot ikke nødvendigvis med blod å gjøre) Ordet blot betyr styrke, og det heter seg at man f.eks. bloter Odin, dvs. man styrker (vennskapsbåndene til) Odin. Alle kan blote, men et større, offentlig blot ledes av en gode (mann) eller gydje (kvinne). Disse er ikke prester i vår forstand av begrepet, men holder sin posisjon som religiøse overhoder i kraft av å være vel ansette i bygda; av god ætt, spesielt kloke, sanndrømte, osv. Mindre blot, for eksempel ætteblot, kan ledes av husbonden eller husfrua. Man har flere faste, større blot i året, for eksempel midtvintersblotet Jólablot (rundt jul), Disablotet (se dis), Seiersblot ved midtsommer eller før utferd, osv.
Bloting kan foregå hvorsomhelst, men holdes ofte på faste steder. Et bygg som er bygget til dette formål, eller en vanlig bygning som er viet til blotsted, kalles et hov. Et permanent hov har ofte to påler i inngangen som kalles meginstokker. De har spesiell makt. Et utendørs blotsted kalles et horg. Horget kan være markert med steiner eller andre installasjoner. Både hov og horg inneholder vanligvis en permanent stalle. Dette er en stein eller et bord der goden/gydja setter fra seg ting på under blotet eller heller ut offerdrikke på. En gode/gydje som har et permanent hov og som gjerne er en stor høvding i ei grend, kalles en hovgode eller ei hovgydje.
Et større blot vil typisk ha en fast oppbygning:
1. VETTEOFFER: Det er viktig å starte alle blot med ett vetteoffer, for ikke å fornærme vettene på stedet. Dette kan gjøres kvelden i forveien, eller like før blotet. Gode vettegaver er korn, øl og smør. Se også vetter.
2. BLOTSSTEDET LYSES: Dette gjøres for å jage uvetter bort fra stedet. Goden/gydja bruker fakler eller andre lyskilder, og sørger for å lyse opp alle kroker.
3. BLOTSSTEDET VIES: Goden/gydja vier stedet til horg eller hov. Det er forskjellige måter å gjøre dette på. En måte er at goden/gydja stikker en spesiell kniv som han/hun bare bruker i blotssammenheng ned i midten av blotsstedet for å jordfeste hovet. Etter at hovet er viet, gjelder spesielle regler for alle som er inne i det. Man skal ikke bringe strid inn i hovet; ikke slenge ukvemsord, nidviser eller spille stridsblod.
4. VETTER OG GUDER INVITERES TIL HOVET: Det er forskjellige måter å gjøre dette på. Vanligvis brukes ord eller sang. Hvis man har gudestøtter kan disse nå bæres inn eller avdekkes. Goden eller gydjen kan også representere guddommen. Da vil han eller hun ikle seg et plagg eller et smykke som forbindes med guddommenog kanskje tale eller kvede.
5. BLOT: Guder æres med gaver. Man har vanligvis en stor fellesgave, men folk kan gi private gaver etterpå. Gaver bør være av forgjengelig materiale, og skal kastes på bål eller grue, helles over stallen eller tømmes i et jordhull eller ei vannkilde. Ikke-forgjengelige gjenstander (våpen, smykker, osv.) må ødelegges først; kniver og sverd brekkes i to, for eksempel. Hvis fellesgaven er mat, vil man ofte la blotsfolket spise eller drikke noe av den først.
6. MINNESKÅL: Man deler drikke med guder. En stor bolle med øl eller mjød sendes rundt, og blotsfolket skåler til gudenes ære. Det er viktig at bollen tømmes på bakken mellom hver runde; det er gudens skål. Man kan drikke minneskål utenfor et blot også, for eksempel før, under eller etter et måltid.
7. SIGNING: Ved slutten av blotet takker goden/gydja for guder og menneskers nærvær.
- Bonde
Av bondeætt er den som er født i en ætt som eier land. Det er bøndene som utgjør overklassen, selv om det er store innbyrdes forskjeller i standen. Bonde er med andre ord en hedersbetegnelse! Se også stender.
- Brage
En av æsene. Idunns mann. Dikterkunstens gud, og drikkelagets. En Brageskål er en (skrytende og bindende) ed som blir gjort når man er noget bedugget, som man kanskje angrer litt på når festlighetene avtar…
- Bryte
En mannlig trell som har overoppsyn med gården, og ikke minst de andre trellene. Den mest verdifulle mannlige trellen. Opprinnelig den som har ansvaret for å fordele maten, noe han gjør med nærmest religiøs seremoni.
D
- Deie
En kvinnelig trell som har overoppsyn med husholdningen. En svært verdifull trell. Budeia – hun som har oppsyn med bua (på sætra).
- Dis
En dis er en kvinnelig guddom. Freya har tilnavnet Vanadis; Vane-gudinne. Disablotet holdes til ære for disene, og er en ren familieaffære. Under dette blotet avvises til og med gjester (se gjestfrihet), noe som ellers er uhørt.
- Død
Se sjel.
- Dørstokk
Alle klagemål, anklager og søksmål skal framføres foran dørstokken til den det gjelder (men ikke så nære at man ikke kan kjøre et vedlass mellom…).
- Drap
Drap skal lyses i nærmeste hus eller folkesamling, ellers blir man vanligvis dømt til utlegd for drapet. Det er vanlig å bøte på drap til den dreptes ætlinger. Det er lov å drepe en tyv som man tar på fersk gjerning i et alvorlig lovbrudd, men man må da ta seg vitner på drapet. En gal mann som dreper noen går fri, men mister all arverett (men ikke eiendom). Dreper du en som holder gjestebud for deg, eller på tinget, kan drapet ikke bøtes og du blir lyst i utlegd. Dreper drotten trellen sin, skal det også lyses (men ikke bøtes). Dreper man en annens trell, skal det bøtes til trellens drott etter som trellen (uten klær…) verdsettes av en folkeforsamling. Se også egne skriv om lov og rett, bøter og skade.
- Draug
Noen folk reiser ikke videre til et dødsrike når de dør, men blir igjen i Midgard som drauger eller gjengangere. De har ikke lenger ånde, men allikevel henger hugen og kanskje også hammen igjen ved liket. Slike personer har ofte hatt en veldig sterk hug og mye megin i levende live (se sjel for mer om dette), de har noe uoppgjort eller de mener seg krenket på noe vis. Derfor plager de de levende til de får det som de vil.
En draug holder til i eller i nærheten av gravstedet sitt. De har vanligvis, men ikke alltid, fysisk form, og er kjent for å være lite trivelige, unormalt sterke og dessuten groteskt sultne, særlig på kjøtt eller ting som smaker søtt. Det forekommer også at de drikker blod fra dyr, og driver folk eller fe til galskap. Man skiller mellom land-drauger og vann-drauger, etter hvor vedkommende omkom. Et sikkert tegn på at en avdød har blitt til en draug er om man åpner graven og finner vedkommende sittende istedenfor liggende.
Drauger kan skifte form til en sel, en okse, en hest uten ører og hale, eller en katt. De kan også trenge seg inn i folks drømmer. Folk med galdrekunne eller spesielt sterk hug kan mane en draug opp av graven sin og stille den spørsmål eller prøve å betvinge den på annet vis. Det bruker ikke nødvendigvis å gå så godt.
- Drott
Herre; den man tjener for.
- Drømmer
Blir sett på som viktige tegn på framtiden og tas meget alvorlig. Enkelte gamle folk, enkelte (ofte rare) unge folk, goder eller gydjer eller aller helst volver, anses som flinke til å tyde drømmer. Seidmenn eller seidkoner (se seid) brukes bare til dette i nødstilfelle, da det kan bringe ulykke å omgås slike.
- Dvergmål
Ekko.
- Dyngje
Ei dyngje er et hus som ofte ligger halvt nedgravd i bakken og har torvtak på. Det likner til forveksling på en lavvo, og har gjerne et ildsted i midten med benker oppimot veggene. Dyngja er kvinnenes domene; her samles de på kalde dager for å arbeide og utveksle sladderhistorier. Dyngja reknes som et særlig varmt hus, og det er også vanlig å sove i dyngja. En mann med respekt for seg selv ville imidlertid aldri satt foten i ei dyngje med mindre det var absolutt nødvendig, og definitivt aldri sovet der. Hvis en mann er så såret at man anser det for nødvendig at han må sove i dyngja, er det virkelig fare på ferde for livet hans.
E
- Ed
Å sverge ed er en meget alvorlig sak. Man kan aldri bryte en ed uten å tape ære. Større eder sverges på tinget (på lagmannens edsring), men også små, personlige eder må holdes (se Brage). Det finnes et eget sted i Helheim for den som bryter en ed (sammen med brodermordere og voldtektsmenn). Åsynjen Vår vokter over alle eder som inngås, og det er vanlig å blote eller skåle til henne når viktige eder gis.
Man kan bli løst av en ed av den som man sverget til. Blir man beskyldt for noe, for eksempel mord eller tyveri, kan man frita seg for anklagen ved å skaffe et gitt antall respekterte menn til å sverge ed på at man er uskyldig. Stiller motstanderen med samme antall menn til å sverge ed, blir eden ugyldig. Dette kalles edfall. Da må flere vitner til. Edsverging i slike saker er en komplisert affære som trenger en lagmanns råd. Kvinner kan medsverge ed, hvis en kvinne står tiltalt. Se også eget skriv om lov og rett.
- Edsbror
Man kan, ved et spesielt rituale kalt jordfesting, gjøre en person til sin edsbror.
Man skjærer ei lang rand ut av torven på en myr, støtter den opp med pinner til en portal, går gjennom portalen sammen og legger torva forsiktig ned igjen på samme plass. Det er et svært dårlig tegn om torvranda bryter under jordfestingen. Kalles også blodsbror. - Einkjels
Å drikke av eget beger. Ses på som litt uhøflig. Se minneskål.
- Einvirke
En mann som driver gård eller virke alene, uten myndige sønner eller arbeidskarer. Han kan slippe å reise til tings.
- Eir
F
- Felag
Avtale om felleseie eller samarbeid. Fe betyr eiendom. I handel eller til vikingferd kan man gå sammen i felag for å for eksempel kjøpe og utstyre en båt. Flere familier eller enkeltpersoner kan inngå felag for å drive en gård sammen. Ektefeller kan velge om de vil inngå felag eller ikke. Felag er en fordel for kona, for uten det eier mannen alt (unntatt konas mund (se heimanfylgja) medgift og benkegave, som forblir hennes). Er et ektepar gift i tjue år, legger loven automatisk felaget deres sammen. Da eier mannen to tredjedeler, kona en.
- Fenrisulven
Enorm ulv som står lenket (etter at Tyr fikk lenket ham), men som vil slite seg løs ved Ragnarok. Loke er Fenres far.
- Festemål
Forlovelse. Når et par (eg. ætta til paret) inngår festermål, som er en bindende juridisk avtale (et feste), blir de festemann og festekone. En mann som bryter denne avtalen er en dåserømling. En kvinne som bryter denne avtalen er en stavrømling. Brudd på en slik avtale må bøtes til den andre parten. Avtalen kan oppløses lovlig hvis mannen lider av spillsyke.
- Flugemann
Leiemorder.
- Fosterbror
Eller -søster, -datter eller -sønn. Som et tegn på vennskap mellom folk eller ætter, er det vanlig å sette bort sine barn til fostring hos andre. Det er en ære å få sine barn på fostring hos en gjev ætt.
- Fredsbånd
Når man ønsker å signalisere fredelige intensjoner, kan man binde fredsbånd om sverdet. Båndet bindes om hjalte og slire slik at sverdet ikke kan trekkes uten å løse båndet.
- Frey
En av vanene. Sønn av Njord, bror til Freya. Forbindes med fruktbarhet, husdyr og jordbruk. Gift (etter litt overtalelse) med jotundatteren Gerd. Eier skipet Skibladner, som kan brettes sammen og puttes i lommen. Han har en tjener ved navn Skirne.
- Freya
Tilnavn: Vanadis. En av vanene. Datter av Njord, søster til Frey. Halvparten av alle som dør i strid kommer til henne på Folkvang. I Folkvang kommer ingen inn, uten at Freya vil det. Hun forbindes med død, kjærlighet og magi. Det er hun som lærer Odin å seide. Hun reiser i ei vogn trukket av katter. Om en kvinne som flørter heter det at hun har freyakatter i øynene. Freya har en rekke dyrehammer som hun kan ta på seg. Dette henger sammen med hennes evne til å seide. Var gift med Od, som forlot henne etter bare en natt. Av og til gråter hun gulltårer av savn etter ham. Freya har halsringen Brisingamen. Hvis man skal tro onde tunger fikk hun den etter å ha ligget med tre dvergebrødre i tre netter på rad.
- Frigg
En av åsynjene. Gift med Odin, mor til Balder. Sanndrømt, og forbindes med visdom, skjebne, spinning og veving. Stjernebildet Store Bjørn (Karlsvogna/Ursa Major) kalles Friggs vev. Planten Marikåpe kalles Friggjargras. Hun inngår gjerne veddemål med Odin, og vinner dem alltid.
- Frille
En frille er en kvinne som bor sammen med en mann uten å være gift med ham. En mann kan ha flere friller, og han kan ha friller boende hos seg selv om han er gift. Det er opp til kona og ætta hennes om de godtar dette. Det er ikke fullt så vanlig for kvinner å ha slike faste arrangementer, men en enke kan for eksempel inngå et slikt forhold hvis hun ikke ønsker å gifte seg igjen (ei enke har større frihet og flere rettigheter enn ei gift kvinne). En frille står vanligvis lavere i stand enn mannen hun bor hos. Mannen kan velge om han vil knesette (ta til seg barnet som sitt) eventuelle barn eller ikke. Om en ugift mann bor åpent sammen med ei frille i tjue år, legger loven felaget deres sammen, og de regnes juridisk sett som gift (i arvespørsmål, etc.). Hvis mannen også har en rettmessig kone, vil frilla få betraktelig mindre arverett.
- Fulltrue
Det er vanlig å ha en av gudene som sin utvalgte allierte. Denne guddommen omtales da som ens fulltrue, og ytes spesiell oppmerksomhet med blot eller skål. En hel ætt kan velge seg en gud som sin fulltrue. Går det ekstremt dårlig for en (masse sykdom, uår, osv.), er det ikke uvanlig å bryte pakten med denne guden.
- Fylgje
Se sjel.
G
- Galder
En galder er en magisk regle eller sang. Det er ikke helt sosialt akseptert å galdre, men mange store menn kan det. Blant annet antas skalder ofte å kunne litt galdring. Man kan skrive en galder på en pinne eller gjenstand (med runer) for å påvirke den som bruker gjenstanden. Ofte mister galderen sin virkning bare om gjenstanden finnes og ødelegges. Om noen har galdret slik på deg, holder det derfor ikke å drepe den som har gjort ugjerningen. Galder har gjerne et eget versemål som kalles galdralag. En galdresang vil alltid allitterere. Også kvinner kan drive med galder, men se seid.
- Gangdagene
I slutten av april går man tre dager på rad rundt åker og eng for å signe jorden til godt år og fred. Det er vanlig å legge ut et offer av noe slag, for eksempel et såbrød (et brød som ble bakt av det siste kornet fra forrige år og som har blitt oppbevart på et spesielt sted fra forrige år). Dette ledes av en gode eller gydje, eller av husbond eller husfrue.
- Gangmann/gangkone
Tiggere som vandrer fra gård til gård; ofte gamle, syke eller invalide, og som får bo på gården i en tid før de må vandre videre. Det er husfrua som tar imot gangfolk, og avhengig av hennes velvilje får de kanskje sove sammen med husdyra om sommeren eller til og med inne ved grua om vinteren. De er vanligvis ikke i stand til å arbeide for føden, men kan være gode (og skumle!) sagafortellere. De bærer også ofte med seg mye sladder om andre gårder, og onde tunger påstår at det er derfor de ofte hilses velkomne.
- Gapestokk
Små forbrytelser straffes med gapestokk, og de fleste større tun har en slik (vanligvis til bruk for treller eller tjenerfolk; det ville vært svært ekstremt å bruke gapestokk på en av sjølfolket). Den finnes i flere varianter, hvor man låser fast hode og hender; hode, hender og føtter; bare føtter, bare hender, osv. Sittetiden varierer etter forbrytelsen, og det er valgfritt om man vil kaste ekle ting på den avstraffede (gammel kål, osv.).
- Gasseglefs
Å kaste noe etter noen, men treffe en annen. Skade forårsaket av slike hogg bøtes, men mindre enn om man hadde intensjon om å skade.
- Gave
Utveksling av gaver mellom venner, slektninger, drott og husfolk og andre er forventet og en alvorlig og innfløkt sak. En hederskar skal være gavmild, om han vil beholde sin ære. Ringer, sverd, kniver og fine kapper er gode gaver. Man kan ikke be noen om en tjeneste før man har gitt dem en gave som tilsvarer tjenesten. Like fullt kan man ikke gi gaven og be om tjenesten samtidig. God takt og tone er å først gi gaven tilsynelatende uoppfordret, og så nevne tjenesten du trenger tilfeldig ved neste møte. Det er svært ufint å ta imot en gave uten å gi noe tilbake. Men dette skal heller ikke gjøres samtidig; det er din tur å gi gave neste gang dere møtes.
- Gerd
Jotundatter, veldig vakker og med hvite overarmer. Gift med Frey og en fruktbarhetsgudinne.
- Gild
En mann/kvinne, et dyr eller en gjenstand er gild hvis det kan kreves bot for ham/henne/den/det når noen skader eller dreper ham/henne/den/det, ugild hvis ingen bot kan kreves.
- Gjenganger
Se draug.
- Gjestfrihet
Det er svært dårlig takt og tone å avvise gjester, selv om de er ukjente. Veifarende skal få varme, mat og drikke, klesskift og husly når de kommer til gårds, og det er ikke uvanlig at gjester blir værende i flere måneder, i alle fall hvis vinteren står for dør; da blir de gjerne til våren. Spesielt gilde gjester får kanskje til og med sove i husfolkets seng. Selv om det er viktig å gjøre stas på gjester, er det også forventet at de deltar i husholdet, og yter sin skjerv når det gjelder driften av gården, i henhold til hvilken stand man tilhører. Å snylte på vertskapets gjestfrihet uten å bidra til arbeidet, anses å være en karakterbrist og en fornærmelse som i ytterste konsekvens kan føre til vold.
- Gode/gydje
En mann (gode) eller kvinne (gydje) som leder et blot eller en annen hellig handling. Det nærmeste vi kommer en prest i vår moderne forstand, men det er ikke et yrke eller en stilling. Kloke folk som er vel ansett og har høy stilling i bygda, eller er sanndrømte eller har på annen måte god kontakt med maktene, blir goder og gydjer. En gode eller gydje som har andre goder eller gydjer under seg og i tillegg har ansvaret for et hov kalles en hovgode eller en hovgydje. Slike nyter svært stor respekt, for gudene ser blidt på dem.
- Gravhaug
Den ærefulle måten å bli gravlagt på. Gravrøys er det ikke. Det er vanlig å blote til høyt respekterte avdøde slektninger. Den første i ætta som rydder en gard får gjerne en spesiell plass i ætta og omtales som haugbonden eller tunbonden. Haugen hans ytes spesiell oppmerksomhet. Skikken med å ofre en trell ved en husbond eller husfrues død er sjelden (og gammeldags), men forekommer.
- Grid
Betyr egentlig fred, men i overført betydning; en midlertidig benåding. Om man av en eller annen grunn lar en fiende går fri, gir man ham grid.
H
- Ham
Se sjel.
- Hamingja
Se sjel.
- Heimanfylgja
Medgift. Heimanfylgja er verdier som kvinnen får av ætten sin og tar med seg inn i ekteskapet, og som forblir hennes eiendom. Heimanfylgja skal møtes av ektemannen med mund, som skal ha samme verdi. Også munden forblir i kvinnens eie.
- Heimdall
Tilnavn: den hvite ås. En av æsene. Holder vakt på Bifrost, brua mellom Åsgard (gudenes hjem) og Midgard (menneskenes hjem). Har hornet Gjallarhorn, som han skal blåse i hvis æsene blir angrepet. Heimdall har ni jotunsøstre til mor/mødre. Bifrost ser ofte ut som nordlys eller som en regnbue.
- Hel
Dødsgudinnen. Hels ansikt er halvt vanlig, halvt likblått, og hun bor i Helheim, der mange døde ender opp. Et ordtak sier at Hel må beholde det som hører henne til.
- Herlendsk
Motsatt av utenlandsk.
- Holmgang
Hvis to menn er i konflikt med hverandre, kan den løses ved at de (eller representanter for dem) går i holmgang, dvs. sloss med hverandre på en holme eller et avgrenset område. Holmgangsplassen kan også trekkes opp med vebånd. De to kjempene kan velge om de vil kjempe til første blodletting, eller om man skal signe holmgangen til dødsferd. Den som blir drept, faller i vannet eller utenfor avgrensingen har tapt konflikten. Blir man drept under holmgang skal drapet ikke bøtes. Isteden for å gå til kamp med hverandre, kan to hærer enes om å la sine fremste kjemper gå i holmgang, og avgjøre striden slik. Dette er imidlertid mindre vanlig. Det er svært uheldig å avbryte en holmgang når vebåndene er satt, og det bringer stor skam over de involverte.
- Horg
Et sted utendørs som er viet til gudene hvor man holder blot, vanligvis med en stalle (en eller annen oppsetning i stein, f.eks. et steinalter, en ring av stein osv). Typiske horg er trelunder, en lysning i skogen, en bakketopp osv. Horget kan være et permanent sted, eller man kan lyse horget i ve etter behov (se hov).
- Hov
Et hov er et hus som er viet til gudene, et sted hvor man bloter/holder blot. Dette kan være et hus som er bygd spesielt for denne funksjonen, eller man kan bruke et vanlig hus som hov. Da må man først lyse hovet i ve; dvs. gjøre huset til et hellig sted ved hjelp av fakler. Ved inngangen til et hov står ofte to meginstokker, og reginnagler i dørkarmen. Dette er spesielt magiske og mektige nagler. Inne i hovet finner man gjerne gudestøtter stående på en stalle (et slags alter).
- Hovgode/hovgydje
Se gode/gydje.
- Hug
Se sjel.
- Huldrefolket
En del av vettene. Huldrefolket bor i fjell og er søkkrike; kommer man inn i fjellet deres, skinner det vanligvis av sølv overalt. Men så kommer man ikke ut igjen… Huldra er en underskjønn kvinne som har ei lang kurompe gjemt under stakken sin. Hun liker å lokke til seg unge menn med huldrelokken sin. Huldrekallen er en like underskjønn mann som lokker til seg unge kvinner med den lange – host! – nesen sin. Men begge forvandles ofte til stygge monstre straks du er lurt inn i fjellet.
- Hus
Det vanlige er at man bygger et eller flere store langhus (en sal) der alle sover i benker (senger) langs veggene, med husdyrene i et avlukke for seg, og muligens et lite avlukke der sjølfolket sover. I tillegg bygges mindre løer til spesielle formål, for eksempel ei smie til smeden osv. En ny måte å bygge på er lafting, og det er da vanlig å bygge flere små, spesialiserte hus, for eksempel stua (bolig, litt matlaging), eldhus eller størhus (større matlaging, baking, brygging, klesvask) og bur (oppbevaring av mat). Buret kan ha to etasjer, og andre etasje blir da kalt loft. På loftet oppbevares klær og kister med kostbarheter, og her står den gjeveste gjestesenga. Et stabbur står på påler, et jardbur står rett på bakken.
I
J
- Jotun
En jotun er et (vanligvis) stort og stygt vesen som er ute etter å ta æsene. Jotnenes ætt ble skapt før æsene og er dermed et slags urvesen. Grensene mellom jotner og æser kan være svært flytende. Mange av dem er ganske dumme, men enkelte kan være svært kloke (f.eks. Mime), lure (f.eks. Utgards-Loke), flinke i trolldom (f.eks. jotunkvinnen Tokk) eller til og med vakre (f.eks. Skade og flere andre gygrer (jotunkvinner)). Tor liker å dra til Utgard, der jotnene bor, for å jakte på dem. Mange av æsene har jotner som mor eller mødre (se Heimdall).
K
- Kjønn
Det er ikke likestilling mellom kjønnene, men – og dette er viktig – det er likeverd. Kvinne og mann har svært ulike funksjoner å fylle i samfunnet, som avhenger av hverandre i svært høy grad. De opererer stort sett på adskilte domener, uten hverandres innblanding. Som generell regel gjelder at kvinner råder innanstokks (over alt som er inne i husene), mens mannen råder utanstokks (over alt som er utenfor husene), og at det er kvinnens oppgave å drive husholdningen, mens mannen har ansvar for å forsvare husholdningen. Videre er mannen gjerne talsmann utad, og det er hovedsaklig menn som har talerett på tinget.
For kvinner er det en viss forskjell på om hun er ugift (og myndig), gift eller enke. Som ugift eller enke har hun noe større råderett (hun kan for eksempel tale sin egen sak på tinget) og kan helt råde over godset sitt. Om en kvinne råder i slike saker er det imidlertid til skam (se ære og skam) for eventuelle menn rundt henne (ektemenn, fedre, brødre, sønner), fordi det får dem til å framstå som udugelige. Så det er mer snakk om at f.eks. en enke må råde over eget gods enn at hun får gjøre det.
Kvinner har mange såkalte tradisjonelle oppgaver som har med fødsler, oppdragelse, matlaging og klesproduksjon å gjøre. Andre kvinnedomener er sårleging og å stelle de døde. Tradisjonelt er det også kvinner som opprettholder ættas ære ved å egge til hevn (se blodhevn). Kvinner har hovedansvar for gårdsdrift og matproduksjon, unntatt det aller tyngste arbeidet. Mannen ploger, kvinnen sår. Kvinnen skjærer korn, mannen tresker. Kvinnen maler mel, høster grønnsaker, melker og steller dyra, mannen slakter. Mannen malter kornet og kvinnen brygger ølet. Mannen hogger og bærer ved, og kvinnen baker, yster og tar seg av det meste av tekstilproduksjon. Mannen drar på fiske og henger opp fisk til tørk, kvinnen salter og røyker fisken. Mannen drar på jakt og flår og stykker opp slaktet, kvinnen hakker, maler, salter, tørker og røyker det. Kvinnen lager maten, og har ansvar for at den blir servert.
Selv om en mann aldri ville tenke på å utføre såkalt kvinnearbeid blir slikt arbeid ikke sett ned på (som i moderne tid), tvert i mot. Mat til livets opphold er ikke en selvfølge; det er svært vanskelig å beregne og tilberede mat slik at den holder til alle medlemmer av husholdningen gjennom hele året. Ei kone som er god til å administrere gård og grunn er verdt sin egen vekt i gull, og ei dugelig kone er til stor ære for en mann.
I tillegg er en del slike kvinneaktiviteter omspunnet av mystikk. Dette gjelder særlig fødsler, helbredelse og død. Men også mer hverdagslige ting som ysting, brygging og brødbaking involverer prosesser som nesten likner på trolldom. Først er det kjedelig melk – så blir det god ost! Kvinner forbindes derfor mer med det overnaturlige aspektet av livet, og de antas å ha en slags iboende visdom som menn aldri kan få, fordi de står nærmere maktene.
Kvinnen blir mannbar når hun er tolv år, men bare i de aller høyeste lag av samfunnet, hvor ekteskap er viktige politiske allianser, blir hun gift så ung. De fleste kvinner blir gift første gang i seksten-syttenårsalderen. For mannen gjelder det at de helst skal ha vært i utferd, gått i lære eller på annen måte vist seg som en dugelig mann først. Han gifter seg vanligvis etter han har rundet tjuefem. Selv om de fleste ekteskap er arrangert mellom ættene, blir jenta vanligvis tatt med på råd, og rent tvangsgiftemål er svært sjeldent. Kjærlighet er nesten aldri en faktor når festermål blir inngått. Det som er viktig er at man passer sammen i stand, lynne, rikdom og skjønnhet. Når de er gift, forventes det derimot at mann og kone skal være glade i hverandre. Kvinner og menn blir ansett for å ha like sterk kjønnsdrift, og det er til stor skam for mannen om kona ikke trives i senga hans.
En god ektemann lar kvinnen råde i det hun vil. Gjør han ikke det, kan han få ætta hennes på nakken. Dessuten har kvinnen rimelige muligheter til å få skilsmisse. Godkjente årsaker til skilsmisse (uten å måtte bøte for edsbrudd (se ed)) er at mannen har slått henne tre ganger offentlig, at han har ligget syk i mer enn ett år, at han har spillsjuke (er impotent) eller på annen måte ikke klarer å gjennomføre sine ekteskapelige plikter i senga, eller at han går med klær som er for lange eller har for dyp utringning, dvs feminine klær. For menn er det skilsmissegrunn om kona går i mannsklær. Om mannen slår kona må han bøte til ætta hennes på vanlig vis (se skadebot). Kona kan denge mannen så mye og ofte hun vil.
Selv om ektefolk helst skal være glade i hverandre, er det mer regelen enn unntaket at en av dem kommer til å dø tidlig. Menn dør i strid eller ulykker, kvinner dør i barsel. Begge dør av sult, sott og sut. Det er ikke å forvente at man skal kunne beholde én ektefelle livet ut. Dør partneren, får man finne seg en ny. Kanskje en bedre, til og med.
Kjønnsidentitet er meget viktig for begge kjønn, og kjønnsløshet, ergi, tolereres dårlig. At en mann eller kvinne er arg, det vil si gjennom handling, omdømme eller framtoning framstår som fravikende fra sitt kjønn, er svært dårlig ansett. Det anses som pervertert, æreløst (se ære) og ikke minst komisk (se Tor). En mann skal være modig, sterk og flink til å sloss (om han er en stridsmann). Det er noe alle menn vet, at kvinnene higer etter den sterkeste, modigste og gjeveste blant dem. Menn har skjegg. Og: Ekte menn drikker ikke melk. En kvinne skal være omsorgsfull og i stand til å styre husholdningen med alt det innebærer. Når hun er gift skal hun dessuten være trofast, og støtte ektemannen sin. Kvaliteter som pålitelighet, klokskap, gavmildhet, gjestfrihet og integritet gjelder for begge kjønn.
Se også dyngje, mageskjegg, roting i halmen, festemål, lyske, sal, skilsmisse, sverd, spillsyke, sy skjorte, ætt, tevling, barn.
- Knesetting
Barn må knesettes av far for å regnes til ætten hans. Knesetting er en seremoni der faren erklærer overfor guder og vetter, frender og frenker, at barnet er født av hans lender og dermed tilhører hans ætt. For å forsegle dette utsagnet tar han barnet opp i fanget sitt (på kneet sitt).
- Kvinne
Se kjønn.
- Kvitekrist
Kvitekrist og tilhørende tro og lære er ukjent for de fleste. Menn som har vært i viking kjenner til at det finnes kristne nede i Europa (ikke minst fordi kirker og klostere er fulle av gull og gods som det er lett å plyndre), men synes de er rare og at gudene deres er noen sveklinger. Kristne treller gjør best i å skjule sin tro om de ikke vil ha deng.
L
- Lag
Lagen (loven) er svært viktig i et samfunn som er preget av vold. Det har ofte store konsekvenser å bryte lagen. Lagen videreføres muntlig, særlig av såkalte lagmenn. Se også eget kompendium om lov og rett, og om bøter og straff.
- Lagmann
En lagmann er en mann som er spesielt kyndig i lagen, og som ofte fører saker for folk på tinget. Det er ikke en “jobb” eller tildelt posisjon, men en hederbetegnelse på en mann som er klok, vel ansett og som kjenner lagen godt. Se også eget kompendium om lov og rett, straffer og bøter.
- Lauskar
En mann som ikke eier jord og som ikke bor hos ætten sin, ev. ikke har noen ætt, men kan få arbeid på en gård, fast, eller i pressede tider, som i slåttonna eller under slaktinga, etc.
- Leikar
Å leike vil si å danse, spille, sjonglere osv. (også overført: å ha seg; se roting i halmen). En leikar er ikke mye respektert og regnes som en litt avansert vandremann/gangmann. De antas også å være tjuvaktige løgnere. Kvinnelige leikere er sjeldne. Leikere reiser vanligvis i små flokker, minst tre-fire. De har rare klær, og har ofte vært i fremmede land. Sier de, i alle fall.
- Loke
Er av jotunætt (dvs. faren hans er jotun, men moren hans, Lauvøy, er muligens åsynje). Han er Odins blodsbror og vanker ofte sammen med Tor. Han er en svært tvetydig guddom, for han regnes omtrent som en ås, i alle fall til begynnelsen av Ragnarok, når han skal lede jotnene i kampen mot gudene. Han er meget listig og grisk, og har usedvanlig glatt tunge. Han kan ikke stoles på og gjør det meste til egen vinning, men kan av og til (vanligvis under tvang) være til gudenes hjelp. De fleste gilde gjenstander er det Loke som har skaffet (Skibladner, Sivs hår, Tors hammer, gudinnen Skade (lang historie…), Draupnir, m.m.). Men det er også han som er skyld i Balders død, han som kidnappet Idunn og dermed nesten ble skyld i at hele gudeætten døde av alderdom, osv.
Loke er gift med Sigynn den trofaste. Han er far til Fenrisulven, Midgardsormen (med jotunkvinner) og Hel (med Sigynn), og mor til hesten Sleipner (også en lang historie…). Etter at han narrer blinde Hod til å drepe broren Balder, er gudenes vennlighet mot Loke oppbrukt. De jakter ham ned, lenker ham til et fjell og henger en orm over ham så eiteren drypper ned i ansiktet hans. Ved Lokes side står Sigynn og holder et fat for å samle opp eiteren. Men når hun må tømme fatet, treffer eiteren Loke, og han rykker i lenkene av smerte. Det er det som er jordskjelv. Hvorfor Sigynn ikke heller tar vekk ormen, er et spørsmål man ikke stiller (menn har sikkert en teori om kvinnens intelligens som de ikke nevner for høyt når det er kvinnfolk til stede).
- Løsbryllup
Er et uformelt, mindre bryllup, der kvinnen blir en manns faste frille mer enn hans kone, og hun har ikke juridiske rettigheter som ei hustru.
- Løysing
En frigitt trell. Drotten kan frigi trellen helt, eller han kan gi en delvis frihet der løysingen skylder drotten en viss sum for å bli helt fri, eller han kan bli pålagt å betale skatt til drotten (omtrent som en leilending). For å bli helt fri må løysingen oppfylle eventuelle krav drotten har stilt, og deretter avholde et frihetsgilde. Til frihetsgildet skal drotten inviteres, og løysingen må føre vitner på invitasjonen. Hvis drotten ikke vil komme, skal andveget allikevel stå ledig for ham under gildet.
Selv etter gildet har løysingen visse forpliktelser overfor drotten sin. Han eller hun kan ikke vitne mot drotten eller gå i mot ham på annet vis; da blir han eller hun trell igjen. Hvis drotten kommer i armod, må løysingen arbeide for ham igjen. Det samme gjelder om drottens foreldre kommer i armod. Det samme gjelder løysingens barn. Er man løysing i tjue år, blir man fri uten å holde frihetsgilde. Hvis en løysingsfamilie kommer i armod, skal drotten deres grave ei grop, sette dem i gropa og la dem dø. Den siste som overlever, har drotten plikt til å fostre opp. En løysing kan ikke forlate fylket uten tillatelse fra drotten. Om ei løysingskvinne ligger med en trell, blir hun selv trell igjen.
- Lyse
En rituell og ofte juridisk bindende handling. Betyr å gjøre noe kjent for allmennheten, dvs. erklære en avtale i en folkeforsamling, innrømme skyld, fastsette et festemål, etc. For eksempel er det viktig å så fort som mulig lyse på seg drap (dvs. fortelle folk at det er du som har gjort det), ellers blir straffen strengere eller bota høyere. Å lyse skal helst utføres på offentlig sted. Som dette regnes et ting, et fullsatt skip eller et ølhus (en sal eller en gildehall der menn er samlet for å drikke øl).
- Lyske
Lus er vanlig, både hos jarl og trell, derfor er det en vanlig aktivitet å lyske hverandre, dvs kamme ut lus fra hår og skjegg med en fintannet kam. Dette er kos… Den som skal lyskes legger ofte hodet i fanget til den som skal lyske. Dette anses også for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mor og barn, mellom venner eller mellom elskende, spesielt når en kvinne tilbyr seg å lyske en mann (SCOOOOOORE! tenker han da…). Om en mann tvinger en kvinne til å lyske seg, er det et meget grovt overgrep.
M
- Mageskjegg
Hårstripe nedover fra navlen på menn. En bra ting å ha for en mann. Brukes gjerne i vulgære hentydninger. ’Kvinne, hent kammen din og kom og gre mageskjegget mitt, he-he…’.
- Måltider
Åbit er dagens første måltid og ganske enkelt, kanskje bare noen leiver (et flatt, men mykt brød) med litt smør, mysesmør eller eventuelt litt ost, ølost, grøt med stekt flesk eller sild. Dugurd spises midt på dagen, og kan for eksempel bestå av supper, sild, kål og flesk eller liknende. Non spises på ettermiddag eller tidlig kveld, og er et større måltid, for eksempel kål eller ertestuing med kokt kjøtt og flesk, ovnsbakt brød eller leiv, ertesuppe og tørkakjøtt eller melkesuppe (med byggryn) og fisk. Innimellom hovedmåltidene hender det at man spiser en ekstra liten åbit om man blir sulten.
- Månedene
Har navn som følger: januar – torre, februar – goa, mars – kvina, april – einar, mai – harpa, juni – solmåneden, juli – ormemåneden, august – tvimåneden, september – høstmåneden, oktober – sædmåneden, november – slaktemåneden, desember – julemåneden.
- Maning
Maning er spesielt mektig og klepp-ekkel form for trolldom. Det er så og si alltid utført som skadeverk. Lite vites om hvem som utøver slik styggedom eller hvordan, men Odin sies å ha manet når han vekket hodet til Mime til live igjen. De fleste fryser litt på ryggen når maning nevnes. Se også galder, seid, volve.
- Mann
Se kjønn.
- Mann-eta
En kannibal. Straffen for dette er å bli ført ut på sjøen, hogd i ryggen med øks og hivd over bord.
- Mat
Er grøt, leiv (flate, stekte brød uten gjær) eller ovnsbakt brød (sjeldnere), ost, mysesmør/gomme og prim, smør, salt (men ikke pepper) og honning (men ikke sukker), morrpølser og tørkakjøtt (spekemat er ikke vikingtid, men vi godtar det hos oss); tørket og røkt fisk, melk (vanligvis surmelk) av ku eller geit, øl og mjød (men ikke brennevin), kål og erter (men ikke kålrabi, gulrøtter, tomater eller potet), havre, hvete, bygg og rug, alle typer løk, hasselnøtter (men ikke valnøtter, peanøtter eller mandler og absolutt ikke sjokolade), epler (sjeldent) og friske skogsbær (men ikke annen frukt), egg, fjærkre. Ikke kaffe eller te. Blåbærsaft (men ikke appelsinsaft), urte- eller nypebrygg. Det er bare kvinner som lager mat.
- Matlag
Å sitte til bords sammen. Det å dele måltider har stor betydning; nektet man å sitte i matlag med noen eller bryte brød med noen var det en alvorlig sak. Å sitte i matlag med forbrytere kan føre til bøtelegging.
- Megin
Se sjel.
- Midgard
Menneskenes hjem. Gudene bor i Åsgard, jotnene i Utgard eller Jotunheimen.
- Midgardsormen
Også kalt Jormundgand. En diger orm som ligger rundt Midgard og holder verden sammen. Sønn av Loke. Tor liker å fiske etter Midgardsormen.
- Minneskål
Ved drikkelag er det ikke vanlig å ha sitt eget drikkebeger eller -horn. Drikke blir fylt i en stor bolle eller et stort drikkehorn, som blir sendt rundt til alle; det er å drikke minneskål. Under drikkingen skåler man gjerne til hverandre, og gjerne til gudene, med ønske om å gjøre ære på dem, eller ved å ønske om godt år og fred. Det motsatte er å drikke einkjels, dvs av sitt eget krus, noe som anses for å være usosialt og litt uhøflig. Se også sumbel.
- Møy
Ugift kvinne i giftbar alder; ikke nødvendigvis jomfru i teknisk forstand.
- Mund
Eller tilgave; en gave som brudgommen gir til bruden når de gifter seg. Gaven forblir i konas eie gjennom hele giftermålet, selv om de skilles, og går i arv til parets førstefødte. En mund er vanligvis på minst en baug (se penger) i ættborne familier, men kan være helt opp til flere gårder. Se også heimanfylgja.
- Myndling
En person som er umyndig og som blir tatt vare på av en verge. En halv mark i året er oppholdssummen for en umyndig (se penger). Som myndig regnes den som kan arbeide for seg selv. Umyndig er derfor barn under tolv år, uføre eller gamle som ikke lenger kan arbeide. Umyndige har mindre rettigheter. Utfører en umyndig et skadeverk, er det vergen som må bøte for det. Etter fylte tolv år regnes man som halvrettesmann, etter fylte femten regnes man som myndig.
N
- Nidstang
Å reise nidstang er en magisk handling; man setter et hode (vanligvis et hestehode) på en stang og retter ansiktet mot den eller de man vil skade. De er forbannet (f.eks. med ulykke) så lenge hodet er rettet mot dem. Man må kunne galdre eller seide for å reise nidstang.
- Njord
En av vanene. Guden for fiske og sjøfart, vinder og været, og for rikdom. Far til Frey og Freya. Blir gift med jotundatteren Skade. Bor på Noatun.
- Nornene
Tre gudinner som ikke tilhører noen ætt sitter ved foten av verdenstreet Yggdrasil og spinner menneskenes skjebner. Ikke engang Odin kan rå over søstrene Urd, Verdande og Skuld. Skuld spinner livstrådene, Verdande vever dem og Urd, den eldste, klipper tråden ved livets slutt. Fordi ingen kan påvirke nornene (og de kan bli gretne hvis man prøver), bloter man aldri nornene. Det nærmeste man kommer er barselgrøten, som kalles nornegrøt.
- Nøkkelmerket
En straff for tyveri. Man brennemerkes med en nøkkel på et synlig sted, så alle skal kunne se at man er en tyv og ta sine forhåndsregler.
O
- Odin
Har mange tilnavn: Allfader, Vegtam, Gaut, Ravnås, Sigtrygg, Gamle Gråskjegg, Valfar… Kalles den høyeste blant guder (men er ingen egentlig konge eller drott). Gift med Frigg, har mange barn, bl.a. Balder, Hod og Vidar (m. Frigg) og Tor (m. Jord).
Odin reiser ofte omkring, gjerne til Midgard, og ofte i forkledning. Han er guden for skaldskap, galder og død. Etter et slag flyr valkyriene (kvinnelige guddommer) over likene på valplassen og velger ut de tapreste til å komme til Odins gildehall Valhall. Der slåss man hele dagen og fester og drikker hele kvelden, til slaget mot jotnene under Ragnarok.
Odin er på evig søken etter visdom, og en gang ofret han sitt ene øye for å få drikke av Mimes (visdommens) brønn. Odin har ravnene Hugin og Munin, som flyr rundt i Midgard og rapporterer tilbake til Odin. Ravner (særlig to stykker) er derfor et kraftig jærtegn og sjeldent et godt ett, fordi Odin forbindes med død i strid.
Odin har også ulvene Gere og Freke, spydet Gugne og gullringen (halsring) Draupne, som det hver natt drypper ni nye ringer fra. Odins høysete kalles Hlidskjalv. Når Odin sitter der, kan han se til verdens ende.
- Ondskap
Finnes ikke. Det er en kristen ide som ikke er importert fra kontinentet ennå. Alt er potensielt positivt og potensielt negativt; gudene kan for eksempel være til stor skade for mennesker, og jotner kan være til hjelp for guder eller mennesker. Regn er livgivende for en tørr åker, ødeleggende for høsteklare kornaks. En staut kriger kan bli til en tannløs, blind og impotent gammel gubbe i alderdommen (se bare på Egil Skallagrimsson).
- Ork
Et arbeide man utfører til egen vinning, se verk.
P
- Penger
Finnes kun i utenlandsk mynt. Er ikke utbredt, og det regnes i vektenheter, vanligvis i sølv. Se eget skriv om verdier.
- Primstav
Dagene i året holdes rede på ved hjelp av en primstav, en stokk hvor det er skåret inn dager og symboler for spesielle merkedager. Primstaven har en sommerside og en vinterside.
R
- Ragnarok
Gudenes (og verdens) undergang. Ragnarok innledes med den sju år lange Fimbulvinteren, hvor ufred råder og bror går mot bror. Men etter ragnarok skal en ny jord oppstå, der Balder kommer tilbake.
- Ran
Ran er gudinne for det ville, uregjærlige havet, for storm, raseri og hevn. Hun trekker skip ned i vannet og fanger sjømenn i garnene sine så de drukner. Hun er gift med Æge, og har ni døtre med ham: Båra, Blodhetta, Bylgja, Duva, Hevring, Himmellæva, Hrønn, Kølga og Udr. De ni døtrene er bølger, som også er mødrene til Heimdall. Sjøfarende bruker å ha med seg gull på havet, for å blidgjøre Ran til å fare godt med dem om de drukner.
- Risunge
Barn av ei fri kvinne, men hvor faren er ukjent.
- Roting i halmen
Omtales som benkedans, å favne, å sitte på/ri fanget (til en mann), benkeritt, halmritt, halmleik, å kamme mageskjegget (på en mann) osv. Bruk fantasien. Det er ikke synd (synd som sådan er ikke oppfunnet ennå), og det oppfattes som positivt at en festermann viser stor interesse for sin festerkone, for eksempel. Slikt gjør gode foreldre stolte og varme om hjertet og får dem til å invitere de kommende svigerforeldre på gromøl. Det som ikke blir sett på med blide øyne er roting utenfor festermål, som blir regnet for et edsbrudd, eller at en ufestet kvinne roter med en mann som ikke anses å være godt ektemannemne.
En møy som får barn før hun er gift blir ikke nødvendigvis sett ned på; tvert om kan det bli tatt som et positivt tegn på at hun vil komme til å avle arvinger til mannens ætt, men generelt må hun nok belage seg på å giftes bort i litt lavere stand. En mann som roter med andre kvinner blir beundret, men får antagelig problemer med kvinnens ætt fordi han har forgrepet seg av ættens goder uten å spørre dem om lov først. En ektemann som roter med andre kvinner må naturligvis belage seg på dæng fra sin hustru. Roting med treller er greit for menn, ugreit for unge kvinner, muligens murret over men sjelden protestert åpent på når det gjelder enker som er gamle og/eller for sta til å gifte seg igjen eller få barn.
- Runer
Runene er ikke magiske; selv om de kan brukes til å skrive magi (se galder) blir ikke runene sett på som magiske i seg selv. Bruken av runer er ganske utbredt, mer så i tettbygde strøk enn på landsbygda, og særlig der det drives handel. De fleste av høyboren ætt og fribønder kan litt runer. Runer brukes til alt mulig rart; navnelapper (av tre), beskjeder, minnesteiner og grafitti, men ikke til å skrive bøker med. Er man runekyndig nyter man allikevel en viss respekt fra de som ikke er det. Runene er vedlagt i rollen til de som kan det.
S
- Saga
En åsynje, bor i Søkkvabekk, en av Odins intime bekjentskaper.
- Sal
Oppholdsrommet i et langhus. Også kalt hall. Her holder drotten til, og her holdes det gilde. Salen er både en juridisk arena og et arnested for kunnskapsformidling og historiefortelling. Folks spillerom i salen er sterkt regulert av hierarkiske regler og et nettverk av forbindelser.
I sentrum av salen står langilden (grua) og høysetet. Din posisjon i fellesskapet dikterer hvor nære grua du har lov til å oppholde deg. En sal må ha en herre eller en frue, ellers er den som kald og død, og det er ikke uvanlig å anse salen som en forlengelse av drotten og hans eller hennes egenskaper. Stemningen i salen er med andre ord en direkte refleksjon av drotten.
Nesten like viktig som salens drott er salens skop, hvis oppgave det er å forsøke å utfordre harmonien i salen ved hjelp av latterliggjøring, utskjelling og hån, gjennom for eksempel mannjevning. Det er drottens oppgave å sørge for at skopen aldri går over streken eller virkelig setter harmonien over styr.
Når en kvinne inviterer en mann inn i sin sal, er det en svært erotisk hentydning… Det kan derfor være skummelt å hentyde at en mann er gjest på en gård som styres av en husfrue, for det kan bli tatt som en fornærmelse mot kvinnen.
Se også andveg.
- Salt
Salt er dyrt og litt sjeldent. At noe ligger i salt vil si at det er holdbart, da salt er den mest effektive metoden for å preservere mat (andre metoder er tørking og røyking). Eksempel: Eden hans ligger i salt. Den avtalen ligger i salt.
- Samtuning
En du deler tun med, men som ikke er i samme ætt. Å bo i samtun vil si at flere familier deler tun, men kan ha egne hus. De kan også dele på utstyr, ha felles eie og jorder, etc.
- Seid
En spesiell type trolldom som ofte består av sang og gjerne involverer dansing og tromming, og kanskje annen musikk. Man vet ikke så mye om seid, for dem som utøver det (volver, seidkoner eller seidkaller) deler ikke kunnskapen sin med andre i tide og utide. Seid regnes for å være en trolldom for kvinner, og menn som seider blir sett på som umandige (selv om det neppe er lurt å si det direkte til en seidmann…)
Seid er mye sterkere enn galder, og er i utgangspunktet ikke negativt, men kan brukes på skadelig vis. Slik seid kalles nattseid eller mørkseid. Når seidfolk seider, faller de i ekstase mens kroppen blir liggende som om den var død. Da har volvens hug (en ikke-kroppslig skikkelse) forlatt henne for å finne svar på spørsmål eller bote (ev. utføre) skadeverk. Seid er generelt skummelt og kan være svært kraftig, i den grad at det kan ta livet av en. Men det kan også i visse tilfeller gi en livet tilbake.
Seidfolk har ofte mange og sterke usynlige hjelpere, fylgjer, sies det. Derfor holder det vanligvis ikke med sverd om man vil beskytte seg mot fiendtlige seidfolk. Det aller lureste er å holde seg inne med dem. Ikke minst fordi seid også kan gjøre en frisk, usårbar i strid også videre. Man vil med andre ord være venner med seidfolk. Heldigvis er seidfolk like glade i gaver og godord som annet folk. Forløvrig sier Håvamål (113) dette: ligg aldri med ei trollkyndig kvinne, så hun fanger deg i favnen sin. Se også sjel.
- Seta
En kvinnelig innetrell som har ferdigheter innen håndarbeid. Denne trellen er mer verdt enn andre.
- Sigurd Dragedreper
Eller Fåvnesbane, en sagnomsust helt av Volsungeætten som drepte ormen Fåvne og nesten ble gift med en valkyrie, Brynhild. Jfr. Sigurdkvadet.
- Siv
En av åsynjene. Tors hustru og familiens gudinne. Håret hennes er laget av gull.
- Sjel
Er ikke importert ennå og eksisterer ikke som begrep. Isteden har mennesket blant annet følgende bestanddeler: lik, ånde, ham, hug, megin, fylgjer og hamingja.
Ånden er pusten. Det er den som binder deg til denne verden. Man kan fungere uten ånde og lik (kropp), men er da en draug. Drauger og andre stygge vesener (for eksempel maren, et vesen som gir ekle drømmer – mareritt) kan forsøke å stjele sovende personers ånde, fordi de mangler en selv.
Hammen er et (for de fleste) usynlig skjold eller kappe som omgir overkroppen din. Den har form av et dyr, som kan vise seidfolk (se seid) eller synske hva for slags person du er. Høvdinger har for eksempel ofte bjørneham. Mordere kan ha ulveham. Folk med reveham skal man ikke stole på, osv. Seidfolk kan sende hammen sin ut i verden for å gjøre skade eller nytte. De kan også hamkaste folk (gi dem en sykdomsham e.l.). Dette er selvfølgelig veldig farlig.
Hugen (viljen) er det som holder det hele sammen og er den absolutt viktigste delen. Den ser ofte ut som mennesket selv, og det er dette man ser når man ser gjengangere. Mektige mennesker, gode krigere eller særlig folk som kan å galdre eller seide, har veldig sterk hug. De kalles hugsterke. Hugens farge er gulhvit, og ses ofte på som en ild (livsgnisten, om man vil).
Man kan stjele en persons hug om man er meget flink til å trolle. Da får man selv større og sterkere hug. Man kan også hugstjele noen med kjærlighet (‘Du har hugstjålet meg, Møyfrid!’ er for eksempel en sterk kjærlighetserklæring). Får man hugen stjålet, blir man svært syk, og vil dø av det om man ikke får den tilbake. Å forandre mening kan kalles å hugvende (‘om den saken har jeg hugvendt’). Seidfolk kan også hugvende folk med eller mot deres vilje.
Megin betyr kraft, makt eller styrke, og kan muligens beskrives som en slags karisma, men man kan også samle på megin gjennom livet, eller miste det. Typisk vil sykdom eller skade gjøre at man mister megin, det samme gjør menns impotens eller at de mister tenner eller kroppslemmer. Kvinner ser tvert i mot ut til å øke sin megin jo eldre de blir, særlig når de slutter med blodsott. Kvinner øker også sin megin under blodsott. Igjen kan seidfolk stjele megin av andre. Guder har noe tilsvarende i tillegg; regin, som betyr guddommelig makt.
Fylgjene (de kommer gjerne i flertall) er vesener, ofte i dyreform, men også i menneskeform, som er ens personlige beskyttere. Mektige mennesker og guder har gjerne fylgjer i par (jfr. Hugin og Munin, Gere og Freke, Tanngrisner og Tanngnjost, Freyjas to katter osv.). Heldige folk kan ha mange og sterke fylgjer. Svake folk bør ha mange og sterke fylgjer. Du kan blote fylgjene dine om du har behov for spesiell hjelp, men bare i helt personlige blot. En persons fylgjer kan fare med bud til andre, for eksempel forekommer det at mora eller kona ser sønnens eller mannens fylgje når han er i ferd med å dø i fremmede land.
Hamingjaen tilhører ikke en enkelt person, men er den samlede hammen til hele ætten man tilhører, døde som levende. Hamingjaen fungerer som en beskyttende ham eller skjold for alle ættens medlemmer og knytter ætten sammen. En stor og sterk og god ætt har selvfølgelig en sterk og mektig hamingja. Man kan blote hamingjaen, og enkelte ættlinger kan også tilkalle sin hamingja i nød. Hamingjaen oppfattes som kvinnelig.
Sjelen og døden
Når folk blir syke eller gamle, forsvinner gjerne hugen, livsgnisten, først, gjerne lenge før det faktiske dødsøyeblikket. Ånden er nummer to. Hammen og hugen må forlate liket før det gravlegges eller brennes, derfor ligger døde folk alltid på vake først. Liket ligger pyntet på ei båre i salen eller i et eget rom, og det er hele tiden våkne folk til stede for å passe på at det ikke kommer noen uvesener og stjeler hammen eller megin eller annet dyrebart. I løpet av tre dager har ham og hug vanligvis forlatt liket; det høres ofte som et lite sukk. Hammen blir en del av hamingjaen (eller følger hugen, om den døde har tenkt å bli værende).
Har den døde veldig sterk hug, kan det bli vanskelig å bli kvitt den. Den kan plage folk (for eksempel ved å gjøre hår og klær elektriske), og må noen ganger jages ut av hus. Dette er det husfruen som gjør. Den dødes megin går i arv, slik at en stakkarslig sønn plutselig blir en staut kar etter farens død. Fylgjene kan også arves, men først følger de hugen til den døde til dødsriket. Når en person dør, kan seidfolk og galdrefolk binde alle disse delene til et sted, vanligvis til vedkommendes gravhaug. Dette gjøres for eksempel hvis den døde var veldig klok og man ønsker å beholde muligheten til å spørre ham eller henne til råds i framtiden også. Eller hvis den avdøde var spesielt elsket. Det er ikke alltid dette er en så strålende idé. Seidfolk og galdrefolk kan også binde seg selv etter døden.
- Skade
En jotundatter som blir tatt opp blant æsene etter at faren hennes blir drept av dem, og hun får Njord som mann til bot for drapet. Hun bor på fjellet, er ski- og jaktgudinne, dyrenes gudinne, vinterens og uårets. Hun liker å høre ulvene hyle, og ekteskapet med Njord blir ikke så vellykket, fordi hun ikke trives ved havet og han ikke på fjellet. Det er skummelt å ikke være på godfot med denne åsynjen.
- Skadebot
Hogger du en arm eller en fot av en fri mann (eller kvinne), skal du bøte halv mannsbot (dvs. halvparten av hva du måtte ha betalt om du hadde drept ham eller henne). Det samme gjelder om du blinder noen, eller gjelder (kastrerer) en mann. Om du hogger begge føtter eller begge armer av noen, bøtes det med full mannsbot (da kan han nemlig ikke arbeide og regnes ikke lenger som mann, men som myndling). Fingre, ører og neser osv. bøtes med mindre summer, det samme gjelder andre slags skader; dytting, lugging i skjegget osv. Du blir også pliktig å fostre vedkommende til han eller hun blir frisk, eller betale for dette. Hvis skaden ikke vises, skal det ikke bøtes. Om en mann slår en kvinne, eller en kvinne en mann, skal det bøtes på vanlig vis, men om kvinne slår kvinne skal de to bøte seg i mellom. Man må også bøte for å slenge ukvemsord etter folk (se ære). Om en mann voldtar en kvinne, blir han lyst i utlegd, eller må betale henne dobbel mannebot. Hvis hodet på den drepte hogges av og settes på staur eller legges mellom føttene på den drepte, dobles boten. Merk at bøter betales av ætten til ætten (etter et sinnrikt system som man bør rådføre seg med en lagmann om), ikke av den skyldige til den skadelidne.
- Skald
En skald er en høyt respektert person (ikke som en trubadur) som har fått en spesiell gave av skaldeguden Odin; evnen til å kvede (lage og resitere sanger og/eller dikt). Om skalder heter det at de har smakt på Suttungs mjød, som er en slags magisk drikk som på kronglete vis kom Odin i hende, og som gir skaldegaven. Alle store drotter har gjerne en egen skald, som foreviger deres dåder med en dråpa (et kvad egnet for høvdinger). De regnes som litt ustabile og skumle, og noen kan galdre (galdring foregår på et spesielt versemål, se galder). Hvis en skald holder igjen et kvad eller går og brygger på et kvad uten å få det ut, blir han svært mannevond, og kan til og med dø av det. Det er ingen som lever av å være skald på heltid; de har alltid en annen posisjon i samfunnet eller ætta i tillegg. Et unntak er vandreskaldene, som ikke er like høyt respektert (fordi de ikke har eiendom eller ætt, men vandrer fra sted til sted).
- Skilsmisse
Det er forholdsvis lett å få skilsmisse, men det er altså et edsbrudd, og man må betale vederlag til motparten. Det finnes imidlertid lovlige grunner til skilsmisse. For kona er dette at mannen blir impotent (spillsjuk) eller på annen måte ikke kan gjennomføre samleie med henne, har vært sengeliggende i mer enn ett år, har slått henne i andres påsyn tre ganger (mannen må betale bot for skadeverk om han slår kona si) eller hvis han går i kvinneklær (for eksempel ei skjorte der halsen var for vid). For mannen er det verre å skille seg på lovlig vis, men hvis hun trekker i mannsklær, er det rett på dør. Se også kjønn.
- Skjeggløs
Omtrent den verste fornærmelsen du kan slenge mot en mann. Dette gjelder også for menn som faktisk ikke har skjegg.
- Skjoldmøy
Mytisk. En ugift kvinne som svinger sverdet i strid like godt som (ofte bedre enn) en mann og beseires stort sett bare av veldig staute karer (type Sigurd Dragedreper) fordi de forelsker seg i dem. Alle er enige i at skjoldmøyer finnes, mange kjenner en som har snakket med en som hadde møtt en i strid (vanligvis i et land langt borte, for eksempel Miklagard) og kunne vise fram arr for det. Helt sant. Og mange menn drømmer nok om å møte ei i en annen slags strid og svinge det andre sverdet sitt mot henne… (Se sverd).
- Skop
En skop er en person som utfordrer enighet, vennskap eller harmoni, særlig i en sal. Dett gjør skopen gjerne gjennom nærmest ritualisert hån eller verbal tevling, som for eksempel mannjevning.
Man blir ikke utnevnt til å være skop. Spesielt munnrappe, vittige og kloke personer faller liksom naturlig inn i rollen. Det blir ansett for å være et dårlig tegn for husholdningen hvis skopen virkelig klarer å så splid blant folk, og det er drottens oppgave å sørge for at dette ikke skjer.
- Skyldtrell
Hvis man ikke kan betale sin gjeld, kan man gå i skyldtrelldom til vedkommende. Man avtaler da lengden på trelldommen. Man kan også sette sine barn i skyldtrelldom, eller kona. En skyldtrell kan ikke selges. Hvis skyldtrellen blir gammel og umyndig (dvs. kan ikke arbeide), blir han/hun drottens myndling.
- Spillsyke
Impotens. Det er ikke bra å ha for en mann, da blir man lite respektert, for å si det sånn. Faktisk så regnes man omtrent som umyndig hvis man har spillsyke. Skalder mister sin evne til å kvede når de blir impotente, og seidmenn eller galdremenn mister sine krefter. Det samme gjelder tannløse menn som ikke kan spise annet enn grøt. Tannløse og gamle kvinner mister, pussig nok, ingen slike kunster.
- Stender
Alle i samfunnet blir født inn i en viss stand, som definerer hvem de er, hvilken status de har og hvilke lover som gjelder for dem. Det er sjelden at folk rykker oppover eller nedover i stand. Ikke bare forblir de fleste i en stand hele livet ut, men familien deres i flere generasjoner gjør også det. Eksempler på bevegelse mellom stender er treller som frigis, kvinner som gifter seg oppover eller nedover, eller menn som får eller kjøper land. Stender er beskrevet og forklart i eddadiktet Reginsmål, om guden Heimdall som besøker en familie i hver av de tre viktigste stendene, og avler barn med konene (slik guder skal…). Det viktigste skillet går mellom fri og ufri. Det neste skillet går mellom folk som eier land og folk som ikke eier land.
STENDENE kan deles inn som følger, nedenfra:
1. Trellene, som er ufrie og uten eiendeler. Ingen juridisk rett. Løysinger er en slags mellomting mellom trell og fri. Veldig begrenset juridisk rett.
2. Tegn. Frie uten eiendom. Fra fattige gangmenn til huskarer til handelsfolk og håndverkere til forholdsvis rike folk som leier land av bønder. Begrenset juridisk rett.
3. Bønder, folk som eier land. Full juridisk rettighet.BONDESTANDEN kan igjen deles opp i flere nivåer, fra lavest:
A. Einvirker (småbruk drevet av bonden sjøl m. kona som trekkokse).
B. Småbønder (liten gård, men med huskarer ansatt).
C. Storbønder (eier en stor gård eller flere gårder).
D. Høvdinger/jarler (eier flere gårder og har i tillegg lederfunksjon over andre bønder som har valgt dem til leder, har kanskje posisjon som gode, lagmann etc). Herse er et annet navn på en (mindre) høvding.
E. Jarler/konger (eier flere gårder og leder andre bønder over et betydelig område, i en posisjon som arves innad i ei ætt. - Strid
En hær består av frie menn som har rett til å bære våpen. Spyd er et svært vanlig våpen. Det er to-tre meter lange og brukes både til å støte, bare sjeldent å kaste. Atgeir er en spesiell form for spyd med et enegget blad som brukes til støt eller hugg. Sverd er det edleste våpenet. Øks er også vanlig, og finnes både i enhånds (breidøks) og tohånds variant. Ei skjeggøks har en nedadgående hake på eggen som er fin å kløyve skaller med. Det finnes også bueskyttere. Skjoldene er runde med en diameter på rundt en meter. De er laget av tre og malt eller dekket med lin eller lær. Hjelmer og brynjer er det mest storfolk og heltids stridsmenn som har, de fleste andre har ingen spesiell beskyttelse, unntatt kanskje en skinnfeil eller en enkel skinntrøye.
Man sloss til fots, ikke til hest. Et slag foregår slik at hærene fylker seg (stiller seg opp) mot hverandre med skjoldene som en borg foran seg. De yngste krigerne, drengene (se barn) står forrest. De mer erfarne krigerne, de dugelige (se barn) står bak. Høvdingen står i front sammen med sine beste folk, hirden. Først prøver man å skremme motstanderen med kauking, slag av våpen mot skjoldet og tenners gnissel. Deretter kommer kastevåpen (stein, piler, spyd). Tilslutt løper hærene mot hverandre. Den beste taktikken for å bryte en skjoldmur er svinefylking. Dette er en kileformet formasjon som består av tjue-tredve krigere.
En mann som dør tappert i strid kommer til Odins hjem. Etter slaget rir valkyriene (kvinnelige guddommer) over valen (stridsmarken) og tar med seg de tapreste til Valhall, hvor han blir en av einherjene som slåss hele dagen og fester hele natta. Spesielt utvalgte krigere kommer til Freya på Folkvang. Hva som foregår om nettene der kan man bare drømme vått om.
- Sumbel
Et spesielt høytidelig drikkelag hvor man ærer guder og makter, inngår felag eller annet. Om man sverger ed under sumbel er det ekstra ille å bryte den. Se også minneskål.
- Sverd
Sverdet er det aller gildeste våpenet. Selv om det finnes ringere sverd er alle svært dyre (se eget skriv om verdier). De aller fineste sverdene koster formuer. Det lages sverd på gårdene, men de beste sverdene kommer fra Rhin-området. Særlig Ulfberth-sverd er etterspurte. Disse finnes det imidlertid også forfalskninger av. Bare frie, myndige menn har sverd. Gilde sverd går ofte i arv, og det er mor som overbringer arven og har ansvaret for å ta vare på våpenet til guttungen blir myndig. Alle sverd har navn, som forteller om hvor blodtørstige eller kvasse de er.
Alle har hørt om (men få har sett) magiske sverd, som gjør bæreren uovervinnelig eller usårbar. Det mest kjente av disse er Skovnung. Men magiske våpen kan være skumle om de misbrukes. Ofte får de makt over eieren, og de fleste sagaer om dem ender ille.
Det er svært uvanlig for en stridsmann av en viss stand å gå omkring uten sverdet sitt, og han ville følt seg naken uten. Man skal aldri, aldri klå på sverdet til en mann uten å spørre om lov først. Slik adferd straffes med strenge bøter (se eget skriv om verdier og bøter).
“Sverd” brukes mye som metafor i prat om elskov. Hvorvidt det er vanlig å sette navn også på dét sverdet, skal forbigås i stillhet her.
- Sy skjorte
At en kvinne syr klær til en mann, særlig skjorta, som han bærer innerst mot kroppen, er en svært intim handling og gjøres bare av en som elsker ham (kone, festermøy, eller mor, ev. søster hvis han ikke er gift). Hvis en kone ber en annen kvinne om å sy skjorte til mannen sin, er det en stor fornærmelse mot mannen, og et tegn på at hun ikke er glad i ham. Hvis kona ikke selv klarer å sy skjorte til mannen sin, er det en stor skam for dem begge. Det er svært viktig at mannens skjorte ikke er for utringet i halsen; det blir sett på som feminint. Mannens skjorte og kjortel bør ikke rekke lenger enn til like under kneet, om han ikke vil bli anklaget for å ha kvinnelige tendenser. Det er heller ikke bra å ha for kort skjorte og kjortel; det er sånn som jotunkvinner har (de liker nemlig å vise fram ting…), eller treller.
T
- Tavl
Betyr brettspill. Det mest populære er Hnefatavl. Se under lenker for å finne spillregler til dette.
- Tegn
En fri mann som ikke eier jord.
- Tevling
Kalles også jevning, som i mannjevning. Menn er svært glad i å tevle med hverandre, naturligvis for å vise seg, øke på æra si eller fange oppmerksomheten til ei fager ungmøy. Det er like viktig å vise seg som en stor idrettsmann som en stor stridsmann, og de to henger ofte sammen. Det finnes mange typer tevling, alt fra kvass våpenleik til brettspill (se tavl) og ordkappleik. I all tevling gjelder det at det er liten ære å hente i å vinne over en som er mindre flink enn deg. Derfor gjelder det å utfordre den sterkeste/kjappeste/flinkeste man finner. Da mister man også mindre ære om man taper.
Fordi alle typer angrep, hugg og skader fører til bøtlegging, tar man hverandre i hendene i håndsalagrid før man tevler. Det betyr rett og slett: jeg gir deg lov til å skade meg uten at jeg kommer til å kreve bot for det. Allikevel er det ikke uvanlig at konflikter under tevling eskalerer til ekte strid, særlig hvis en av partene er en dårlig idrettsmann, dvs oppfører seg usportslig.
En særlig gild form for tevling er glima, en form for bryting. Her møtes de to stridende i bar overkropp. Den gjeveste formen for glima kalles broktak, som brytes stående og med en hånd i bukselinningen (eller i et kraftig belte) på motstanderen mens den andre hånden griper tak i buksen øverst på låret. Slik skal begge ha en arm underst og en arm øverst (dette siste er forøvrig opphavet til uttrykket overtak). Man skal holde fast i hverandre hele tiden, og det er om å gjøre å få ryggen til motstanderen ned i bakken ved å løfte ham og så velte ham overende. dette gjør man ved hjelp av føttene i en serie forskjellige grep, som kalles en bragd. Noen bragder regnes som gildere enn andre, og gir større ære ved seier. Eksempler på bragder er leggjarbragd, knerykk, hælkrok, kjerringbragd osv. Musebragd kalles alle feige triks, som f.eks. å tråkke på tåa til motstanderen. Det anses forøvrig som svært ufint å lande med kneet i skrittet på motstanderen når han faller.
Kvinner har et mer avslappet forhold til tevling, men det er en selvskreven lov at den største idrettsmannen får den vakreste og mest dugande kvinnen.
- Ting
Et ting er en samling av friborne hvor viktige saker avgjøres. Det er enkelte faste ting (f.eks. allting), men en bonde kan også kalle sammen til ting, for eksempel drapsting hvis noen har blitt drept. Tinget ledes av lagmennene; det er de som kjenner lovene. På tinget råder tingfreden innenfor tingmerkene eller vebåndene (se vebånd). Alle frie menn og selvrådende kvinner (kvinner kan sende representanter) er pliktige til å reise til tings (unntatt einvirker eller uføre). Uteblir man, må man betale bot. På manntallsting skal alle medlemmer av en husstand telles; om man unnlater å komme på manntallsting tre år på rad, blir man lyst i utlegd. På våpenting skal det registreres at man eier de pålagte våpen (ei breiøks eller et sverd, et spyd og et skjold pr. frie, myndige mann og tjue-fire piler og en bue per tuft). Tingtid er torsdag etter sommermål (14.april; den dagen man snudde primstaven). Se også vebånd, og eget skriv om lov og rett.
- Tor
Tilnavn: Hlorride, Jordsønnen, Aketor, Ving-Tor, Åsator. En av æsene. Sønn av Odin og jotunkvinnen Jord. Gift med Siv. Har sønnen Magne med jotunkvinnen Jarnsaksa, og sønnen Mode og datteren Trud med Siv. Beltet Megingjord spenner han rundt seg når han vil øke styrken sin. Tordenguden rir omkring på himmelen i vogna si som blir trukket av geitebukkene Tanngrisner og Tanngnjost. Det er rumlingen fra vogna som høres når det tordner. Det betyr enten at du er velsignet av Tor, eller at Tor er sur på deg (litt etter hvem som tolker…).
Tor har rødt skjegg og er en bråsint og litt enkel fyr. Han har som våpen hammeren Mjølne, som alltid vender tilbake til hånden hans når den har truffet sitt mål. Tors (*kremt*) hammer ble smidd av dverger, men dvergene ble forstyrret av Loke, så skaftet på hammeren ble litt kort. Dette er noe velutstyrte menn humrer litt over, uten at ungene deres egentlig helt skjønner hvorfor. Hele historien med jotnen Trym som stjeler Tors (*kremt*) HAMMER og hvordan Tor må kle seg i kvinneklær for å få den tilbake, frambringer mye latter rundt grua blant de voksne.
- Trell
En trell er som eiendom å betrakte, og tilhører en drott. En utenlandsk trell blir gitt nordisk navn. En trell som er født innenlands (herlendsk trell) straffes strengere enn en utenlandsk trell. Gjør trellen noe galt, er det drotten som må bøte for det. En trell kan ikke råde over noe annet enn kniven sin (en liten redskapskniv, ikke en stridskniv), og kan ikke eie andre våpen. Trellen kan ikke selge eller kjøpe noe.
Trellen kan bli frigitt eller løse (kjøpe) seg fri, eller andre kan kjøpe en trell fri (se løysing). Om en mann avler barn med trellen sin, kan han velge om han vil oppdra det som sitt eget eller om det skal vokse opp som trell. Hvis faren frigir barnet før det fyller femten år (blir myndig), kan ungen ættledes, dvs. tas opp i ætten og likestilles med farens stand. Da kan han/hun også arve faren, og andre arvinger må derfor tas med på råd før et slikt barn ættledes.
Man kan leie bort treller. Man kan ikke bruke andres treller uten godkjennelse fra drotten hans eller hennes. En trell som deltar på hærferd eller i strid og dreper en fiende, blir fri mann. En trell koster fra en mark og oppover. Se også eget skriv om treller.
- Tungenid
Eller nidviser; ukvemsord som kan gjøre skade på folk. Det straffes med bøter å lage eller kvede slike.
- Tyboren
Person som er født av trellkvinne men med friboren far, og fått frihet før fylte tre år. Da får man full frihet og full arverett.
- Tyr
En av æsene (men med jotunætt), stridsguden. Han har ingen familie og bare ei hånd; den andre mistet han da han fanget Fenrisulven. Også gud for tinget, eder og rettferdighet.
- Tyveri
Tyveri regnes som en svært alvorlig forbrytelse. Små tyveri straffes med gapestokk eller spissrotgang. Store tyveri straffes med utlegd. Tyveri utført av umyndige skal bøtes. Stjeler en herlendsk trell, skal man hogge hodet av ham. Stjeler en utenlandsk trell eller sønn av utenlandsk trell, skal han/hun piskes. Drotten deres kan nekte på tyveriet med ed. Om ei løysingskvinne eller ei trellkvinne som er avlet i landet stjeler, skal man skjære av henne et øre. Stjeler hun en gang til, skal man skjære av det andre øret. Stjeler hun enda en gang, skal man skjære av nesen. Da heter hun stuve og nuve og kan stjele så mye hun vil. Hvis en fri mann stjeler sammen med en trell, regnes den frie som tyv, mens trellen går fri. Tyveri kan også straffes med nøkkelmerking (se det).
U
- Ubotamann
Ubotamann er han som begår så stygge lovbrudd at han ikke kan løse seg ut av straffen (vanligvis dødsstraffen eller landsforvisning) med å betale bøter i stedet. For eksempel er han ubotamann, han som dreper sønnen, faren, moren, søsteren eller datteren sin (merk: ikke kona…).
- Ugævamann
En ulykkesmann, som er forbannet med dårlig hell, som til og med er smittsomt. Man kan pådra seg dette ved uvøren framferd, og man kan også bli kvitt det.
- Ugild
Se gild.
- Utferd
En utferd kan være et handelsseilas eller et vikingtokt, vanligvis til utlandet. Det er kostbart å dra på utferd. Skal man handle, må man ha varer. Skal man i viking, må man først skaffe seg våpen, brynje, hjelm og skjold. I begge tilfeller er det vanlig at man kjøper seg en andel i skipet, og størrelsen på andelen bestemmer hvor stor andel av byttet eller fortjenesten du får tilbake. Det er med andre ord få som har råd til å dra i utferd. Det er mulig å inngå avtaler der én stiller med varer, en annen med skip, eller liknende. En annen type utferd er hærferd. Det er når en drott utstyrer et skip med menn for å gå i strid mot en fiende. Da betaler drotten våpen og utstyr, og mennene er ansatte som får lønn, men ikke andel i et eventuelt bytte.
- Utgard
Betyr egentlig utenfor gården, dvs. utmark. I Utgard bor jotnene, vettene og andre vesener.
- Utlegd
Eller varg (i veum); fredløs, en mann som alle kan drepe. Det er forbudt å fostre utlegd mann i mer enn fem dager, og man skal ikke ha matlag (dele måltid) med en utlegd; da må man betale bot. Etter å ha blitt dømt til utlegd får vedkommende femtargrid, dvs. fem dagers fred (frist) til å komme seg ut av landet. En brennevarg er en som har satt fyr på andres hus. En som har vært utlegd men gjør opp for seg ved å betale bøter eller annet, kalles en ilend.
- Utmark
Den delen av eiendommen som ikke er dyrket og som ligger utenfor gjerdet som ligger rundt alle jordene. Utmarka er litt farlig, for her rår vettene og andre uhumskheter (f.eks. jotnene). Innmarka er tryggere; her rår menneskene og deres forfedre (og gudene). Se også utgard.
V
- Vane
Vanene er den andre store gudeætten (den første er æsene). Vanene er forbundet med jord, livssyklus og fruktbarhet, og de viktigste i denne ætten er Freya, Frey og Njord. Vanene var for lenge siden i strid med æsene, men nå lever de i fred med hverandre.
- Våpen
Gode våpen er viktige for en mann og holdes høyt. Spesielt gilde våpen gis ofte navn, og da spesielt sverd. Det er bare relativt rike folk som har sverd og brynje. De fleste har isteden øks og/eller spyd. Man fingrer ikke uten videre med annen manns våpen uten å be om lov. En mann som handlet slik ble bøtelagt med ti kyr til den forulempede. Det var en rimelig pris. Se også sverd og strid.
- Ve
Et ve er et sted som er gjort hellig (ofte ved å lyse, dvs. gjøre det hellig med hjelp av fakler). Det vanligste er å lyse et sted i ve for å holde blot der, men man lyser også et tingsted i ve eller en holmgangsplass. Det gjelder spesielle regler for tingveet. Disse reglene varierer fra sted til sted, men innebærer stort sett å opprettholde tingfreden. Generelt sett skal man ikke spille stridblod i et ve, ikke skifte ukvemsord, og det er også vanlig å forby stridsvåpen i veet.
- Vebånd
For å markere et ve kan man stikke knehøye kjepper rundt plassen og trekke en rød ulltråd mellom kjeppene. Treslaget skal helst være hassel. Det er typisk rundt tingstedet eller en holmgangsplass man trekker vebånd. Når vebåndene er trukket, gjelder særskilte regler innenfor, og det kan få svært uheldige konsekvenser å bryte disse.
- Veide
Betyr å jakte. For å jakte på annen manns jord, må man innhente tillatelse for dette, ellers regnes man som tyv (se tyveri).
- Verk
Et arbeide man utfører for en drott, f.eks. om man er leilending eller trell, da utfører man verk for landeieren (drotten sin), men ork når man dyrker egen mat eller på annen måter legger seg opp egne verdier.
- Vetter
En fellesbetegnelse for overnaturlige makter. Det finnes vetter overalt, i jorda og i lufta. Det er viktig å blidgjøre landvettene når man kommer til et sted. Er du snill med vettene, setter ut mat til dem osv., hjelper de til på gården, holder dyra friske, sørger for at fløten ikke blir sur eller osten full av ostemidd, og så videre. Huldrefolket er en type vetter. Fossekallen er en annen; han sitter i fossen og spiller underskjønn musikk som lokker folk til å drukne. Nøkken er en tredje; han kan ta form av en stor og skinnende hvit hest som lokker kvinner ned i tjern.
Ei reid er en gruppe vetter som farer omkring i lufta og uler og hviner når det er storm og dårlig vær og jakter på folk (særlig barn) eller husdyr de kan stjele. Det er derfor viktig å beskytte fjøs og stall med runer og/eller galder (se dette) i dårlig vær. En draug eller gjenganger er også en slags vette. Troll og jotner kan også regnes til vettene, det samme kan tusser, dverger og alver, og til og med guder.
(OBS! Alver er mer guddommelige enn Tolkien-varianten; alv er en betegnelse på en type guder som er forbundet med jorden og skogen, på lik linje med vaner og diser. Frey omtales for eksempel som alvekongen.)
- Vile og Ve
De halvgale brødrene til Odin, som skapte verden og menneskene sammen med ham (og har visstnok vært på kona hans, Frigg).
- Volund
En sagnomsust smed med magiske evner, omtalt i eddadiktet Volundarkvida. Han nevnes med ærefrykt, ikke minst fordi han høvler over alle kvinnfolkene til kongen som har tatt ham til fange og kuttet knehasene av ham. Volund dreper så kongens to små sønner, smir drikkebegere av hodeskallene deres og gir begrene i gave til nevnte konge før han skryter litt av ovenfornevnte høvling og flyr sin vei. En ekte helt, med andre ord.
- Volve
En volve er en kvinne som kan seide og som gjerne ikke har noe fast tilholdssted, men bor omkring på gårdene som har tilkalt henne. Hun kan ha en eller flere unge lærepiker med seg. Volven er høyt respektert og ikke minst fryktet, og når hun kommer til gårds, får hun sitte i høysetet, en ære som vanligvis bare er skjenket en drott, og svært sjelden kvinner. En volve bærer på en stav som når henne til skuldrene, og hun er kledd i blått (som er en kostbar farge). Det er for eksempel vanlig å tilkalle en volve under uår eller sykdomsepidemier, så hun kan finne ut om ulykken skyldes at noen har fornærmet gudene eller vettene, eller onde seidfolk eller annet.
Æ
- Æge
Regnes som en av æsene, men er egentlig en slags jotun, som har som fremste attributt at han er flink til å brygge øl og mjød, og at han har gode fester i ølhallen sin. Det er vanlig å blote Æge om man vil at bryggingen skal forløpe vel. Han bor i en svær hall i havet som er opplyst av gull, og hvor drikken bærer seg selv rund. Gift med Ran, og har ni døtre med henne: Båra, Blodhetta, Bylgja, Duva, Hevring, Himmellæva, Hrønn, Kølga og Udr. De ni døtrene er bølger, som også er mødrene til Heimdall. Bror av vinden og ilden.
- Ære og skam
Det er svært, svært viktig å opprettholde sin ære. Det er bedre å miste livet enn å miste sin ære (ikke alle er helt enige i dette utsagnet). Ved å oppføre seg godt, holde ord og ikke bryte ed og gi gode gaver, vinner man ære. Man får også ære gjennom store stridsdåder, klokskap, godt håndtverk eller andre kunnskaper. Kvinner får i tillegg ære gjennom å yste den beste osten, brygge det sterkeste ølet, styre husholdningen så ingen sulter, føde staute sønner og døtre osv. Men æren kan også tapes. Ikke minst kan man miste ære hvis noen gjør overgrep mot deg uten at det bøtes eller hevnes. Man kan også miste ære ved at ord blir stående uimotsagt.
Det man taper i ære, vinner man i skam. Skam er veldig, veldig tungt å bære. Hvis du kaller en mann ei tispe eller et annet hunndyr, eller sier at han har født barn eller på annen måte sammenligner ham med ei kvinne, slår ham bakfra eller antyder at han bøyer seg vel dypt når du står bak ham (en homoseksuell henvisning), har denne mannen rett til å drepe deg. Det samme gjelder hvis du kaller en friboren for trell eller beskylder ei kvinne for hor. Det er hele ættas oppgave å sørge for at alle dens medlemmer oppfører seg godt, for en manns skamfulle handlinger legger skam på hele ætta. Se også blodhevn.
- Ætt
Ætta er storfamilien; og jo større og mektigere ætt du tilhører, jo bedre. En kvinne regnes fremdeles til sin ætt selv om hun gifter seg, og ætten sørger for å følge opp kvinner selv etter de blir giftet bort. Hvis du slår kona di kan du med andre ord få en gjeng slektninger på nakken. Har du ingen familie står du veldig svakt i samfunnet. Du har mindre mulighet til å hevde deg i tingsaker eller tvister, og du er et mer utsatt offer, fordi du ikke har mulighet til å ta igjen. Venner kan i visse tilfeller trå til i stedet for ætten.
- Ættleding
Å ta opp noen i ætta (for eksempel uekte barn, frillebarn, tybarn etc.) Arvinger må rådføres før slikt skjer, fordi den nye ættlingen da vil få arverett på lik linje med dem. En som har blitt ættledet skal lyse ættledinga si hver tjuende vinter til han får arven ættledinga gir ham krav på.
Ø
- Øl
Man vet å sette pris på godt øl, selv om det sjelden drikkes daglig. Til det finnes et lettere slag øl som kalles mungåt. Det er ingen småsak å drikke sammen. Da knyttes vennskapsbånd, og noen viktige avgjørelser og erklæringer kan bare gjøres ved drikkelag. Man er ved lov pålagt å brygge en mæle øl til jul og til slåtten. Det kan eventuelt brygges sambæringsøl, dvs. flere tufter går sammen om å brygge den påkrevde mengde øl. Se også minneskål og sumbel.
Å
- Ås
En ås (hannkjønn) en åsynje (hunkjønn), flere æser. Æsene er den viktigste gudeætten. De viktigste æsene er Odin, Balder, Tor, Heimdall og Tyr. De viktigste åsynjene er Frigg, Idunn og Siv. Også Skade regnes som åsynje, selv om hun strengt tatt er en jotun.
- Åsgard
Gudenes hjem. For å komme hit må man krysse broen Bifrost (nordlyset), som voktes av Heimdall.
- Åsynje
Se Ås.