Blodhevn var det fjerde spillet i Inndalssaga, som tok for seg tiden etter baugfjordingenes hærtaking av Utfjorden. En hærstyrke møtte utfjordens kvinner som hadde søkt tilflukt på ei seter opp mot fjellet. Spillet ble avholdt på Ramsåsvollen i Verdal 3.-6. september 2009.
Tingfred ble arrangert i Estenstadmarka (Trondheim) i 2007, og var det tredje spillet i inndalssagaen. Rundt 70 spillere deltok, i tillegg til 6 arrangører og 9 SIS. Inndalingene hadde nå reist til tings i Baugfjorden, hvor lagmann Asbjørn Frode skulle mekle mellom konfliktkåte ætter på tinget. Samtidig hadde Baugfjordens erkefiender fra Utfjorden bestemt seg for å gå til angrep på bygda. Utfjordingene ble imidlertid bekjempet i et veldig slag av jarlens menn, med god hjelp av Eirik av Lade og hans brave hirdmenn (og -dame).
Svart natt, rød demring, også kjent som Styggsnipa, ble avholdt på Magerøya i Hemne i 2004. Det var et skrekkspill fra moderne tid med okkulte nazier og slemme bronsjealdergudinner. Liven hadde 16 spillere og 8 arrangører, og for å få lov til å bruke gjestgiveriet måtte DecaDance arrangere en bitteliten vikingfestival på øya tidligere på sommeren.
Sanies var et skrekkspill satt til sen middelalder i det vi senere har kalt magisk realisme. Spillet ble holdt på Meråker i 2002, og hadde 34 spillere, 5 arrangører og 5 SISer. To grupper med kjeltringer, Lauget og Familien, var på flukt fra lovens lange arm. Samtidig rotet de seg bort i en gjeng med mildt sagt utrivelige huldrefolk.
Vargtid ble avholdt i 2005 og var det andre spillet i inndalssagaen, også dette satt til vikingtid i sjangeren magisk realisme. Arena var atter en gang Landsbyen i Haltdalen, og rundt 30 spillere deltok, samt 7 arrangører og 5 SIS.
Kalde brenninger ble arrangert i 2000, og var DecaDance sitt første spill. Det var et skikkelig splatter-horror-spill med spøkelser, zombier og en besatt radio. Spillet ble holdt på Agdenes fyr, og en rerun ble kjørt i 2001. Det var rundt et titalls spillere og nesten like mange arrangører og SIS.
Nybrott var den første i det som skulle bli en føljetong om det lille bygdesamfunnet Inndalen. Spillet var satt til vikingtid i en sjanger som DecaDance har kalt magisk realisme. Spillet ble holdt i Landsbyen i Haltdalen, og hadde rundt 30 spillere. DecaDance gravde ned seks høytalere og rundt 70 meter med ledning slik at vettene skulle høres nede i lyngen. Du kan lytte til vettenes fanterier på mimresiden “DecaDance på YouTube”. Regngudene stilte mannsterke; det samme gjorde knotten. På tross av dette var de færreste misfornøyde.
